Gjenåpnet. Igjen.

Skal man takle livet NSB-pendler uten å pådra seg høyt blodtrykk og magesår er det en forutsetning at man har evnen til å fortrenge alt som har med transport å gjøre så snart man omsider er fremme.

Denne fortrengningsmekanismen har jeg perfeksjonert så langt som mulig. Dermed var det fåfengt å belage seg på å NSB-blogge på kveldstid. Men det ser ut til at det hvert år i januar og februar går såpass til helsike med alt skinnegående at selv jeg bærer irritasjonen og sarkasmen med meg gjennom dagen. Dermed må det ut når jeg får tastaturet under fingrene. Så kjære alle dere cirka fire som kjenner bloggens eksistens - velkommen til den årlige gjenåpningen.

(Egentlig burde jeg blogget mens jeg satt på toget. Der er jeg året rundt garantert at frustrasjonsnivået er tilstrekkelig høyt til at jeg gidder å skrive. Jeg ser at NorWay Bussekspress og deres konkurrenter tilbyr trådløst internett om bord, så det er trist at jeg ikke buss-blogger. Jeg håper at NSB følger etter i sitt tempo, slik at jeg allerede om en ti-femten år kan gi dere live overføring og løpende kommentarer fra toget. Og hvem vet - kanskje det allerede om bare fire-fem år faktisk er stabil mobiltelefondekning mellom Oslo S og Kolbotn?)