Jobb hjemmefra

Jeg jobber hjemmefra, på NSBs uttrykkelige oppfordring. Her kan jeg i hvertfall utrette litt iført raggsokker, i håp om å få igjen varmen etter en kald morgentime på stasjonen. NSBs egne nettsider inneholder rørende nok opptil flere knappe meldinger om dagens røyfylte kalamiteter, men holder seg ikke for gode til å minne om at "En flyreise Oslo- Bergen tilsvarer utslipp av CO2 fra 27 togreiser" under spalten "visste du at..." I morgen håper jeg å få vite hvor mye CO2-utslipp som følger av NSBs oppfordring om å ta bilen til jobb i dag. Om man da ikke har anledning til å jobbe hjemme i raggsokkene.

Mer om morgenens kalde opplevelse så snart jeg har fått igjen varmen.

Dørknappvegrere

Jeg forsøker stadig å manne meg opp til å skrive langt, malerisk og vittig om køing og kampen for å komme om bord i toget i rushtiden. Det er nødvendig å være i et svært overbærende lune for å beskrive slik primitiv adferd uten at det fremstår som et ondsinnet angrep på menneskenaturen, så jeg venter fortsatt på det rette øyeblikket.

Foreløpig nøyer jeg meg med et unyansert utfall mot dørknappvegrerne. På de nye lokaltogsettene er nemlig døråpnerknappene plassert omtrent 60 centimeter på hver side av dørene. Dette innebærer at man må vike fra sin perfekte og hardt tilkjempede posisjon i første rekke midt foran døra for å få den åpnet. Det logiske ville være at person nummer to i køen trykket på knappen, ettersom vedkommende står rett foran den. Men de mest drevne og arrogante kø-toerne unnlater å trykke. I stedet smetter de først om bord i det den som var først tvinges til å ta et skritt til side for å nå knappen. Det er slikt man kan bli mannevond av en mandags morgen.