Dørknappvegrere

Jeg forsøker stadig å manne meg opp til å skrive langt, malerisk og vittig om køing og kampen for å komme om bord i toget i rushtiden. Det er nødvendig å være i et svært overbærende lune for å beskrive slik primitiv adferd uten at det fremstår som et ondsinnet angrep på menneskenaturen, så jeg venter fortsatt på det rette øyeblikket.

Foreløpig nøyer jeg meg med et unyansert utfall mot dørknappvegrerne. På de nye lokaltogsettene er nemlig døråpnerknappene plassert omtrent 60 centimeter på hver side av dørene. Dette innebærer at man må vike fra sin perfekte og hardt tilkjempede posisjon i første rekke midt foran døra for å få den åpnet. Det logiske ville være at person nummer to i køen trykket på knappen, ettersom vedkommende står rett foran den. Men de mest drevne og arrogante kø-toerne unnlater å trykke. I stedet smetter de først om bord i det den som var først tvinges til å ta et skritt til side for å nå knappen. Det er slikt man kan bli mannevond av en mandags morgen.