Det var billettkontroll, takk!

Fenomenet jeg nå skal beskrive har jeg observert først de siste par åra. Antakelig henger det sammen med at jeg tidligere bare reiste med rendyrka proffpendlertog, men nå er prisgitt avgangene belemret med skoleungdom og tilfeldig reisende. Disse er åpenbart en yndet målgruppe for billettkontrollører.

Altså: Sett deg aldri på månedskortvogn hvis målet er å slippe å vise billetten. Ikke det at jeg beskylder deg for å ville snike, men jeg vet at enkelte har det så travelt med å få sove i setet at de ikke har tid til å vente på at konduktøren har gjort runden sin. Jeg på min side forsøker å unngå månedskortvognene, rett og slett fordi de er så mye fullere fordi alle tror de er så mye tommere. Men det er en annen historie jeg får forsøke å komme tilbake til.

På fritt-frem-vognene kommer det som regel en konduktør for å sjekke billetten. Før eller siden. De er tykke og tynne, blide og sure, kjappe eller treige. De fleste er svært så overbærende og vekker ikke folk i utrengsmål. På månedskortvognene på fjortisavgangene kommer det ALLTID en konduktør. Unnskyld; Kontrollør. De er på ingen måte overbærende, og er alle smidd i samme form. Som løver jakter de i flokker på fire eller flere sterke eksemplarer. Ulastelig antrukket og rake i ryggen. De sniker seg inn på byttet via bakveien etter at toget er fart og alle fluktruter avskåret, og slår til i all sin bryske styrke. Det var billettene! Billettkontroll! Alle billetter! I motsetning til konduktører, sjekker kontrollørene faktisk billettene. De later ikke som om de evner å se datostemplet på tre meters avstand. De legger seg opp i om du ser ut som deg selv på kundekortbilder, hvilket få vel gjør. De kan til og med finne på å spørre om du faktisk skal dit du har billett.

Det kan være riktig så irriterende. Tomhjernede konduktører er langt å foretrekke, selv om det på en dårlig dag kan gjøre godt å se en sniker få tildelt sin bot.

Kommunekurstoget

Den store kurs- og seminarsesongen er i gang. Skrekk og gru. De anstiger toget i flokk på Vestby, Ås eller Ski, avhengig av hvilken kommuneadministrasjon eller NAV-kontor de representerer. Som brekende sauer stanger de seg inn og anbringer seg tett sammen der det er tre eller flere seter å oppdrive. For halvgamle kjerringer i offentlig sektor er kurs med kollegaer i hovedstaden store begivenheter. Tog-vorspielet består som regel av en detaljert evaluering av ikke tilstedeværende kollegaer, med vekt på sjefer. Borte fra kontoret er alle de ullhårede foldeskjørtbyråkratene skråsikre og fulle av meninger om hvordan arbeidsplassen bør organiseres. Er man så uheldig å komme borti en flokk som er innrullert i et kurs som går over flere dager, kan man være sikker på å få en grundig gjennomgang av hva som ble dekket dagen før. Disse damene gjør hjemmeleksene like grundig som høylytt. Alt selvsagt i syklubb-sjargong og -stemmeleie. I går ble jeg ufrivillig del i en slik tog-kollokvie der regelverket for sykepleierturnus var tema. Flokkens administrasjon av billetter er et velkomment avbrekk med stor underholdningsverdi. Det kan drøftes lenge og mye hvordan ulike billettformer føres og kvalifiserer i reiseregningssystemet. Krever kursstedet overgang til buss, trikk eller bane, blir det riktig festlig. Men ingen slår dem som fra arbeidsgiverens side er utstyrt med SLs klippekort og etter endt reise må levere kortet tilbake med sirlig påføring av hvor og av hvem reisen er foretatt. Slikt er ikke lett.

Kommunekurstoget, det er det som ankommer Oslo akkurat i tide til kursstart klokka ni. Styr unna om du kan!

Nett-opp

I dag gratuler jeg NSB med nye internettnettsider. Omleggingen er vel knapt å betrakte som en revolusjon, men det er hyggelig å konstatere at det finnes ett område hvor Statsbanene ikke sliter med linjekapasiteten. Ettersom jeg har god trening i å teste og evaluere nye nettsider, har jeg tatt meg et sveip og merket meg følgende:

• Mitt velbegrunnede innspill om en samlet oversikt over alle gjeldende forsinkelser har blitt ignorert. Det hadde vel blitt for avslørende.
• Vi lokalreisende er fortsatt en usynlig gruppe på sidene. Svette, skranglete lokaltog og svette, kranglete pendlere har det blitt liten plass til i både tekst og bilde. Klart det er bedre reklame å gi fyldig omtale av ”Kyllingpølse i brød med snittet salat toppet med fyldig sweet chili dressing” fra cafévognen. Til 35 kroner. Og mest hyggelig å vise bilder av lykkelige barn og slumrende voksne i komfortable seter i moderne vogner med romantiske landskaper som bakteppe.
• Det er innført en folkelig liten spalte med headingen ”Visste du at…”, hvor det i dag sto å lese at ”I rushtiden kan en dobbelsporet jernbane frakte like mange personer som to firefelts motorveier!” Jeg merker med stor glede bruken av det modale hjelpeverbet kan, og håper at dette er begynnelsen på en ny, ærlig linje fra NSBs side. Tenk å få høre over høyttaleren at ”tog til Moss kan være i rute”. Eller om bord at ”Vi bør være fremme klokken 16:26.”
• Funksjonaliteten ”min side” har jeg ennå ikke testet, men jeg ser at jeg på sikt vil kunne finne informasjon om ”aktiviteter og arrangementer på din strekning” her. Mon tro om innstillinger og billettkontroller regnes som aktiviteter eller arrangementer i denne sammenheng? Eller er det snakk om kontrollører i Pippi-parykker, utdeling av drops og andre spesialtiltak for å forlyste de reisende?