Thomas Ahlsgård

Jeg ser at denne NSB-uka begynner slik hele den forrige var. Det er velkommet å kunne lese om det i stedet for å gjennomleve det – vi kjører nemlig bil denne uka. Småpøblene er på utlån hos besteforeldre og felleferien gjør innfartsveiene levelige.

Nå som forsinkelsene ikke affiserer meg, benytter jeg anledningen til å berette om et annet vedvarende irritasjonsmoment fra pendlertilværelsen. K-vitamin. Jupp. I om lag tre måneder har iherdige pillepushere hatt oppstilling på Nationaltheateret. De har rigget seg til akkurat der det er som trangest og alle reisende fra spor 3 og 4 må gå kanossagang. Store plakater indikerer at Thomas Ahlsgårds atletiske evner skyldes vitamin K alene. Alle forbipasserende får tilbud om en gratis pakke, mot at man oppgir navn, adresse, årsinntekt, politisk standpunkt og brillestyrke på arkene deres. Helt uten forpliktelse, selvfølgelig. Right.

I alt har jeg altså fått tilbud om ca 60 pakker gratis vitaminer. Fra pakke 2 til 39 var jeg bare irritert, men nå har jeg inneldet et sosalantropologisk studium av den uendelige rekken av nye salgsfremmere. De ulike teknikkene er selvfølgelig spennende å observere, men jeg er mest spent på om jeg før eller siden kan klare å identifisere en pillepusher med ryggrad. En i rekken av studenter og husmødre som har guts til å fortelle sine overodnede et sannhetens ord om standens ugunstige plassering. Å forsøke å praie folk til lengre samtaler om helseeffekter på et sted der 80 prosent av de forbipasserende er gjengangere og 95 prosent har et tog å nå, kan da umulig være særlig heldig.

Det er flere enn Thomas som trenger å oppleve suksess i sporet. Jeg foreslår å oversende restlageret av vitaminer til NSBs personellavdeling og la oss pendlere i fred.