Mitt første forsøk på blogging sporet fort av. I vintermørket ble det for deprimerende å skulle skrive jevnlig om NSBs og Jernbaneverkets fadeser. Nå har jeg fattet vedtak om å forsøke igjen til høsten, godt motivert av å ha overlevd årets mest turbulente pendleruke.
Det har også slått meg at det kan være motivasjon å hente i å gjøre litt flere enn to personer oppmerksomme på at NSB-loggen eksisterer. På nett skriver man jo tross alt for å bli lest. Hadde hensikten bare vært å få skrevet det av seg, burde jeg vel heller gått i bokhandelen og kjøpt en liten rosa dagbok med hengelås. En sånn som den lillesøster dirket opp for 25 år siden.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Dirket opp?? Er du frekk?? :P
Høhh. Du fikk kloa i den minst en gang i løpet av de tre ukene jeg holdt ut med dagbokskriving, det mener jeg ganske bestemt å kanskje huske eller innbille meg. Sannsynligvis var du så liten at du ikke kunne lese, så det skjedde vel lite skade...
Legg inn en kommentar